Dyrhólaey på sørkysten av Island, er en ca. 120 meter høy halvøy og består for det meste av vulkansk tuff. Dette er landets sørligste odde. Navnet Dyrhólaey kommer av en karakteristisk dør (dyr) i berget.

I 1910 ble det bygget et fyr på øya. Dyrhólaey ligger et steinkast fra Vík í Mýrdal. Det er mye sjøfugl i og rundt øya, og i sommerhalvåret hekker det mye lundefugl i berget. Dyrhólaey ble fredet i 1978.

Fra toppen av øya kan en se den store isbreen Mýrdalsjökull i nord. I øst ser en lavasøylene Reynisdrangar og i vest hele kystlinjen mot Selfoss.