Olympic nasjonalpark er en nasjonalpark, et biosfærereservat og et verdensarvområde på halvøya Olympic i delstaten Washington, USA. Parken ble etablert 29. juni 1938, og er på 3 733 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er uebrørt natur i tre svært forskjellige biotoper: Stillehavskystlinjen, Olympic Mountains og den tempererte regnskogen.

Kystlinjen på 117 km er ubebodd, med unntak av to stammesamfunn ved hvert sitt elveutløp. De uberørte kysttrekningene er fra 16 til 32 km lange.

Sentralt i parken ligger Olympic Mountains, med breer på flere av toppene. De høyeste toppene er Mount Olympus (2 432 moh.) og Mount Deception (2 374 moh).

På vestsiden av fjellene ligger en temperert regnskog som fanger opp mye nedbær fra Stillehavet. Det er vesentlig barskog, med mye mose.

Dyre- og platelivet i området har flere endemiske arter, på grunn av fjellenes rolle som grense. En slik art er murmeldyret Marmota olympus.

President Theodore Roosevelt utformet Olympic National Monument i 1909, primært for å beskytte den gjenværende stammen av wapiti-underarten Cervus canadensis roosevelti. Området fikk nasjonalparkstatus i 1938. I 1976 ble parken et internasjonalt biosfærereservat og i 1981 kom den på verdensarvlisten. I 1988 fikk 95% av arealet i parken et forsterket vern som Olympic Wilderness.