Det sixtinske kapell (latin: Sacellum Sixtinum; italiensk: Cappella Sistina) er et pavelig huskapell i Vatikanpalasset, den offisielle boligen til paven i Vatikanstaten. Opprinnelig var det kjent som Cappella Magna. Kapellet tok sitt nåværende navn etter pave Sixtus IV som restaurerte det mellom 1477 og 1480. Siden den tiden har kapellet fungert som et sted for både religiøse og embetsmessige pavelige aktiviteter. I dag er det stedet for den pavelige konklave, prosessen når en ny pave velges. Kapellets berømmelse hviler i stor grad på freskomaleriene som dekorerer dets interiør, og da i særdeleshet taket i det sixtinske kapell og veggmaleriet som fremstiller Dommedag, begge deler gjort av den kjente renessansekunstneren Michelangelo.

I løpet av styret til pave Sixtus IV ble en gruppe malere som omfattet Sandro Botticelli, Pietro Perugino, Pinturicchio, Domenico Ghirlandaio og Cosimo Roselli, gitt i oppdrag å skape en rekke av freskomalerier som avbildet til livet til Moses og livet til Kristus, utlignet av paveportretter over og trompe-l'œil-draperier (illusjonsframstilling), nedenfor. Maleriene ble fullført i 1482, og den 15. august 1483 feiret Sixtus IV den første messe i kapellet for jomfru Marias opptagelse i himmelen, hvor seremonien i kapellet ble viet og dedisert til jomfru Maria.

Mellom 1508 og 1512, under oppdrag og beskyttelse av pave Julius II malte Michelangelo taket i det sixtinske kapell, et mesterverk uten sidestykke og som endret utviklingen til Vestens kunst. I et annerledes miljø etter plyndringen av Roma i 1527 vendte kunstneren tilbake og mellom 1535 og 1541 malte han Dommedag for pavene Klemens VII og Paul III. Berømmelsen til Michelangelos malerier har trukket mengder av besøkende til kapellet i alle år, helt siden de ble avdekket for fem hundre år siden.